Rusavhengige

Hvordan bør rusavhengige behandles?

Rusmiddelavhengige som er HCV-RNA-positive, bør vurderes av spesialist i gastroenterologi eller infeksjonsmedisin. HCV-behandlingen bør integreres i legemiddelassistert rehabilitering, ved opphold i behandingsinstitusjoner og i fengsel. 
Pasienter med HCV bør rådes til å være meget forsiktige med alkohol.

Det er nå omkring 7 500 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge, og omlag halvparten av disse har kronisk hepatitt C (67). Det er ingen kjente interaksjoner mellom opioider og legemidler mot HCV (68). Alle HCV-RNA-positive LAR-pasienter bør vurderes av spesialist. Antiviral behandling integrert i etablerte rusbehandlingsprogrammer for opioidavhengighet har vist gode resultater (69, 70). En ny fase 3-studie av behandling med GZR/EBR til LAR-pasienter (n=301) viste svært gode resultater med 92% SVR og meget høy etterlevelse (71).

Pasienter med kronisk hepatitt C som innlegges i rusbehandlingsinstitusjoner med planlagt oppholdstid over 3 måneder, bør snarlig vurderes av spesialist med tanke på HCV-behandling under oppholdet. Det samme gjelder personer som er innsatt i fengsel.

Pasienter med pågående injiserende rusmiddelbruk er ofte vanskelige å nå frem til med annet enn tilfeldige helsetilbud. De nye direktevirkende antivirale legemidlene er til nå kun prøvd ut blant pasienter med god etterlevelse. Konsekvensen av uregelmessig inntak av direktevirkende antivirale legemidler, slik man kanskje kan frykte hos pasienter i aktiv rus, er ikke kjent, men vil antagelig innebære økt risiko for resistensutvikling. Pasienter som møter regelmessig til kontroller bør tilbys behandling på lik linje med andre, og særlig innsats bør settes inn for å sikre at de som har utviklet cirrhose, får behandling.

Det er gode teoretiske holdepunkter for at både smittepress, insidens og prevalens av HCV blant rusmiddelbrukere kan reduseres gjennom behandling (”treatment as prevention”) (72). Insidensen av HCV-smitte blant personer som tar stoff med sprøyte er ikke undersøkt i Norge, men internasjonalt har man funnet insidensrater mellom 10-30% per år. Blant de som har fortsatt å injisere etter HCV behandling, ser insidensen av reinfeksjon ut til å være omlag 5%
per år (31, 73).

Pasienter med kronisk HCV og høyt alkoholforbruk står i særlig stor fare for å utvikle levercirrhose (13). Noen sikker nedre grense for forsvarlig alkoholkonsum er ikke mulig å angi, og HCV-pasienter bør derfor på generelt grunnlag rådes til å være meget forsiktige med inntak av alkohol. Hos pasienter som til tross for slik rådgivning fortsetter å ha et høyt alkoholinntak, vil indikasjonen for HCV-behandling kunne styrkes, spesielt hvis det foreligger avansert fibrose.